Trener 1 kurs - helg 3

Originalt skrevet av: Merete Aase

Mars raste med stormskritt mot slutten, og det samme gjorde kurset vårt. For en knapp måned siden møttes vi til den første helgen, og nå er det hele så godt som omme. Det har vært en judo-måned med forholdsvis bratt læringskurve for flere av oss. Vi har forhåpentligvis lært noe og dermed også gjort oss fortjente til både diplom og behørige klistremerker ledsaget av signatur i passene våre. Moro har det vært.

Etter at de to første helgene mye hadde dreid seg om tachi waza, stod nå ne waza for tur. Det varte ikke lenge før vi kunne konstantere at grunnbevegelser tachi waza langt fra er så fysisk krevende som grunnbevegelser ne waza. Hjelp som vi pustet og peste!

Ikke alle selvsagt, men noen av oss fikk følelsen av å være nettopp et 8 -12 år gammelt barn uten spesielt godt utviklet anaerob kapasitet.

Nytt i den Norske Judoskolen fra og med vårt kurs, er en del om Judo for Funksjonshemmede. Ingen av oss var spesielt kjente med dette fra før, og vi fikk bryne oss både teoretisk og på en gruppeoppgave. Interessant var det å høre fra Maarten om hvordan judoen i Nederland integrerer funksjonshemmede. Det skal ikke være en hindring hverken å sitte i rullestol eller å være blind.

Verdier er noe som har gjennomsyret hele kurset, verdier og hvordan disse igjen bør gjennomsyre alt vi gjør både på matta og i livet (og kroppen!) ellers. Nå taler vi om verdier i idrett generelt og spesielt om verdiene NJF har satt særskilt fokus på, og judoverdiene fra Kodokan. Vi har i fremste rekke vært konsentrert om NJFs verdier, respekt, ærlighet, fellesskap og mot. Diskusjonene har vært ivrige, og vi hadde alltid mer på hjertet enn tidsrammen har tillatt. Fruktbart har det vært, og jeg tror jeg snakker for mer enn meg selv når jeg sier at dette har satt i gang tanker jeg ville btukt mye lengre tid på å komme frem til på egenhånd.

Selv om eksamen ikke fant sted før søndag, var vi lørdag aften ute og spiste. Da hadde vi det riktig så trivelig, sultne var vi og mette ble vi. Trivelig har vi for så vidt hatt det gjennom hele kurset.

Søndag startet med en case som satte så godt som alt vi har lært i virksomhet. En alle tiders oppsummering før det så var duket for eksamen. Nervøsitet og andakt la seg over et plutselig taust lokale. Lettelsen var stor da Kim straks etter kunne meddele at vi alle hadde bestått.